Befolkning og kompetanse.
En av de første tingene jeg registrerte i Australia er hvor mange som jobber med lite eller ingen ting. Det er mange som er ansatt i stillinger som å passe på en parkeringsplass eller ta imot betaling for det ene eller andre, peke på hvor du skal gå, plukke søppel eller drive vedlikehold.
Australia har relativt lav arbeidsledighet, sammenlignet med andre land det er naturlig å sammenligne Australia med (USA, Japan m.fl.), og bra er det. Faktisk er arbeidsledigheten nært norske tall. Ser man litt nærmere på dette, er det kanskje en tikkende arbeidsmarkedsbombe i Australia. som innledingen indikere, er mange ansatt til å gjøre ting vi i Norge har maskiner til å gjøre. For eksempel betaler vi til en maskin for parkeringen i fjellanlegget i Tromsø, mens en sammenlignbar parkeringsplass i Brisbane har en ansatt til å gjøre dette. Et annet eksempel er hvordan Australia håndterer forflytning av store folkemasser. I Norge bruker vi skilt og piler, i Australia ansetter man noen til å peke.
Den største forskjellen finner vi kanskje i graden av utdanning i befolkningen. Norge har lite folk til å vaske, vedlikeholde og så videre bl.a. fordi mange har høyere utdanning. Alle som har prøvd å finne en snekker, og vet hvilken timepris de tar eller ser på hvem som vasker offentlige bygg mange steder skjønner hva jeg snakker om. Graden av høyere utdanning i Norge er mye høyere, og tilgangen på ufaglært arbeidskraft er derfor lavere. Dette presser priser opp, og lønnsomheten i teknologiinvesteringer går opp. Det gjør også at middelklassen (arbeiderklasen om du vil) er resurssterke, ja direkte rike om vi skal tro Sosialistisk Venstreparti og store deler av Arbeiderpartiet.
Australia ser mye innvandring (med følgende befolkningsøkning), og dette bekymrer Australske politikere. Det ene er arbeidsmarkedet. Dagens australiere er ikke like godt utdannet som nordmenn, og innvandrere er direkte konkurransedyktige på arbeidsmarkedet i motsetning til Norge hvor arbeidsinnvandring suppleres av innvandrere (arbeidsinnvandring). I tillegg er det samme arbeidsmarkedet fylt opp av ufaglærte, slik at behovet for flere er meget begrenset. Dette har betydning for integrering, siden arbeid er en viktig del av integrering. I tillegg er arbeidsledighet en rot til kriminalitet (noe jeg vil påstå Australia har et problem med, men det for være til en annen gang). Befolkningsveksten bekymrer også på grunn av tilgangen på resurser, spesielt vann, men også mat. I tillegg kommer det økte presset på helsevesen, infrastruktur og andre offentlige tjenester som er en del av et velferdssamfunn.
Gjennomsnittlig skatteinntekt per hode vil også falle dersom en større prosentandel av befolkningen har lav inntekt eller blir arbeidsledig som følge av mangel på arbeidsplasser uten (spesielle) krav til kompetanse. På den andre siden er det mangel på arbeidskraft med høy kompetanse. Dette behovet vil med en økende befolkning bli større, og kan utvikle seg til en krise om noen år.
Hva kan vi så lære av dette i Norge. For det første, vi må ha en befolkningsdebatt. Hvor mange nordmenn kan Norge ha. Hvordan skal vi klare å betjene en økende befolkning?
Jeg vil påstå at en restriktiv innvandringspolitikk er viktig. Men dette er ikke løsningen i seg selv. Det andre vi trenger er utdanning i befolkningen. Her svikter regjeringen i dag, og med mindre noe drastisk skjer, tror jeg den kommer til å forsette med det. Nå er det viktig at utdanning for utdanningens skyld begrenses, og at både rådgivere og fremtidige studenter gjør hjemmeleksen sin, og ser hvilken kompetanse Norge trenger. Rådgiverne fordi de har et ansvar overfor både samfunn og studenter, og studenter for sin egen del, slik at de utdanner seg til arbeid og ikke arbeidsledighet. Det er begrenset hvor mange statsvitere, jurister og kunstvitere et land trenger (eller ikke trenger) til enhver tid.
I tillegg treng det en fremtidsrettet politikk. Det nytter ikke å tenke slik Rødt gjorde i sin politikk rund et søppelforbrenningsanlegg i Tromsø. Det skulle bare være stort nok til å betjene dagens behov. Vi må ha overkapasitet i dag, slik at vi kan betjene morgendagens behov også. Eller blir problemet evigvarende. Her har Australia gjort en mye bedre jobb. Etterslepet i infrastruktur er mye mindre enn i Norge (spesielt på veier og jernbane, men noe større på bredbånd). Dette burde vi lære av i Norge også.
Remi Iversen
---
"Fra den andre siden" er en serie blogginnlegg fra meg over store og små ting jeg har erfart og/eller reflektert over i løpet av min tid her i Australia."
